23. januar - 8. februar 2015

GRETHE UNSTAD
EKKO

+

Last ned PDF med tekst og bilder:
OM KUNSTNERSKAPET (7sider, 455kb) Utdrag fra tekst av Kunsthistoriker Hilde Marie Pedersen

+

Grethe Unstad jobber innenfor kategorien maleri, hvor farge, rytme, flate og billedrom ligger til grunn for maleriske undersøkelser. Unstad undersøker fargerikdommen med avgrensede virkemidler. Gjennom sitt maleriske prosjekt ønsker hun å si noe om fargens relativitet og at hver enkelt farge defineres av fargene de står i forhold til. Teknikken hun bruker er olje eller eggoljetempera hvor egg er en del av bindemiddelet. Eggoljetempera gir en helt spesiell kvalitet til flaten pga sin transparente egenskap.

Grethe Unstad er født og oppvokst på Stjørdal. Hun er utdannet ved Kunstskolen i Kabelvåg 1983 - 85 og Vestlandets Kunstakademi (KHiB), 1987 - 1992. Siden 1990 har hun undervist ved Kunstskolen i Bergen (KiB), hvor hun også har fungert som rektor fra 2005, med et opphold fra 2010-13.
Etter sin debututstilling på Allmenningen Galleri i Bergen i 1995 har hun hatt en rekke separatutstillinger, bl.a. Oslo Kunstforening, Tromsø Kunstforening, M&R Kunstnersenter, Nordnorsk Kunstnersenter og private gallerier. Unstad har mottatt en rekke stipend og er representert i ulike samlinger, som Norsk Kulturråd og Nordland Fylkeskommune. Grethe Unstad har også utført flere utsmykningsoppdrag, bl.a. Apeltun Skole, Eikelund Kompetansesenter, Det Nye Rikshospitalet i Oslo, St. Olav Hospital i Trondheim.

Unstad sier selv:
Møtet mellom fargeflater har alltid interessert og inspirert meg. Jeg kan huske tilbake fra barndommen og min første sterke fargeopplevelse da jeg var rundt 12-årsalderen. En venninne av meg sydde seg en sjokkrosa buksedress. Stoffet hadde hun liggende på et lyst grønt kjøkkenbord. Jeg så på de rosa stoffbitene som lå på det grønne bordet og alt begynte å vibrere foran øynene mine. Da en stoffbit ble flyttet på, oppstod det ett etterbilde og vibrasjonen ble ytterligere forsterket. Jeg sitter igjen med et minne om en lysende turkis fra denne episoden – fremkalt av grønt og rosa – det var den vibrerende hvite linjen som oppstår i enkelte fargemøter som ga det hele en lysintensitet som egentlig ikke var der. (Jeg forstod ikke at min venninne kunne stå å jobbe under en slik intensitet. Hun så ikke det samme som meg.)

I ettertid har jeg stått mye og jobbet under en slik intensitet. Disse magiske øyeblikkene på atelieret når fargene begynner å kommuniser og dytter hverandre i forskjellige retninger. Hvordan de går ut og inn i billedrommet og skaper rytme og bevegelse både i rom og flate, oppover, nedover og bortover; hvordan de fremhever hverandre eller får hverandre til å slokne. Følelsen når det oppstår virkelige møter, kan minne litt om forelskelsesrus – et sug i magen når fargene treffer og tilfører hverandre maksimal lyskraft. Det er som møter med mennesker – hvor noen får deg til å blomstre og gir deg verdi, mens andre krymper deg og gjør deg liten, tam og matt.

Parallelt med fargeundersøkelsene jobber jeg hele tiden med små stilleben. Dette for å skjerpe blikket og legge fargen inn i et klart definert rom, samtidig som den forholder seg til flaten. Her er det flate og objekt som skal kommunisere og holde hverandre i plan og fungere i et samspill. Disse to måtene å jobbe med farge på, tilfører hverandre noe og har for meg en helt naturlig sammenheng.

+ + +

Utstillingsåpning:
Fredag 23. januar kl 19:00

Åpningstider:
Lørdag kl 12:00 - 17:00
Søndag kl 12:00 - 17:00

Mandag - fredag: Åpent etter avtale